Tittel: ET MÅLTID UTEN VIN ER LITT ... TRIST

TEKST NILS ARE ØKLAND FOTO ISTOCK

I Frankrike har diskusjonene mellom helseformynderiet og vinnæringen hatt høy temperatur helt siden 1950-tallet. I løpet av alle disse årene har ingen tidligere president i samme grad som Macron tatt parti med sistnevnte.

Som bordtennisspiller på nasjonalt nivå hendte det av og til at jeg også deltok på konkurranser i utlandet. I 1985 var jeg i Mont-de-Marsan, hovedstanden i Landes sør for Bordeaux, og under oppholdet der ble vi nordmenn innkvartert privat hos byens bordtennisspillere. De fleste dagene spiste jeg lunsj hos familien jeg bodde hos, og den ble tatt på stort alvor i denne delen av Frankrike hvor siestaen midt på dagen gjerne varte i tre timer. Hver dag kom mor og far hjem fra arbeid, laget et treretters måltid og serverte familien, som inkludert meg, talte sju. Det som gjorde aller sterkest inntrykk på en nordmann som ikke hadde andre lunsjreferanser enn tørre brødskiver innpakket i matpapir, var vinserveringen: En enkel husvin ble skjenket til alle rundt bordet i ulike blandingsforhold med vann, den yngste sønnen fikk kanskje en del vin og fire deler vann, sønnen som deltok i konkurransene og jeg fikk to deler vin og tre deler vann, foreldrene som senere skulle tilbake på jobb hadde fire deler vin toppet opp med litt vann. Bare bestefar, som kom tuslende ut fra et siderom og ikke sa stort gjennom måltidet, fikk et glass med ublandet vin.

Jeg kom til å tenke på denne erfaringen da jeg nylig så filmen Da Macron ringte Putin, en dokumentar om den franske presidentens bestrebelser for å forhindre en russisk invasjon i Ukraina. Filmen har fått stor oppmerksomhet fordi det er sjelden man som tilskuer kommer så nær statslederes arbeid, diskusjoner og personlige relasjoner. Drøye to uker før invasjonen sitter Macron i presidentflyet på vei til Moskva og diskuterer strategi med sine nærmeste medarbeidere før møtet med Putin. Samtalene bølger fram og tilbake, alle er klar over hva som står på spill, men bare timer før et av sitt livs viktigste møter, drikker mannen vin! Gjennom hele filmen ser vi hvordan presidenten, som har sagt at «et måltid uten vin er litt ... trist», lever som han lærer.

Utrolig, men sant: Inntil 1956 fikk barn inntil en halv liter vin hver skoledag!

«Mangelen på vin ved en eller annen hverdagslig anledning virker sjokkerende som et eksotisk trekk.» Det er den franske litteraten Roland Barthes som skriver dette i teksten Vin og melk, som handler om vinens betydning for fransk kultur. Situasjonen som så skildres har nettopp med en politikers iscenesettelse å gjøre, nemlig president Coty som lot seg fotografere hjemme med en ølflaske i stedet for rødvin. Folket lot seg opprøre av synet, «fenomenet var like utålelig som en ugift konge». Barthes’ tekst ble skrevet i 1955 som en slags respons til politikere som hadde opprettet Haut Comité d’Étude et d’Information sur l’Alcoolisme og ville erstatte vin med melk i skolen. Utrolig, men sant: Inntil 1956 fikk barn inntil en halv liter vin hver skoledag! Forbudet som trådte i kraft dette året – til tross for massive protester fra vinbønder – gjaldt kun barn under 14 år, først i 1981 ble det innført et generelt alkoholforbud for elever i franske skoler. Men i de vinproduserende regionene av landet har mange foreldre fortsatt å skjenke vin til barna, omtrent på samme måte som jeg selv erfarte på 1980-tallet.

I Frankrike har diskusjonene mellom helseformynderiet og vinnæringen hatt høy temperatur helt siden 1950-tallet. I løpet av alle disse årene har ingen tidligere president i samme grad som Macron tatt parti med sistnevnte. Han har anbefalt et glass vin til både lunsj og middag, og sagt nei til statlige kampanjer for «hvit januar». Å forstå seg på å drikke vin kvalifiserer franskmannen, skriver Barthes, det beviser «på en og samme gang hans prestasjonsevne, hans selvkontroll og sosiabilitet ». Det er også dette Macron utstråler når han stadig dokumenteres med et glass vin i hånden, Frankrike er fortsatt et annerledesland når det gjelder vinkultur.